Glass

Av Helge Velo

Glasset som materiale har alltid vært høyt skattet opp gjennom tidene. Helt fra man antar de første glassgjenstander så dagens lys i Mellom-Østen ca 6 - 8000 år f.kr. Man formet små vaser og dåser ved å spinne seige glasstråder rundt kjerner av sand eller leire. Deretter ble de slepet og formet til. Dette var av de dyreste og ypperste luksusgjenstander.

Under Romertiden ble produksjonen revolusjonert med oppfinnelsen av glasspipen. Nå kunne man blåse opp glasset nærmest som en såpeboble. Dette forenklet fremstillingen og glasset fikk mange flere anvendelsesområder.

I Middelalderen utviklet Venezia seg som den ledende glassbyen i Europa og man forsøkte lenge å hemmeligholde fremstillingsprosessen. På 15 - 1600-tallet utviklet Bøhmen , Holland og England betydelig glassindustri. Også Sverige startet produksjon på slutten av 1500-tallet.

Norge fikk sitt første glasspusteri, Nøstetangen i 1741. Det ble anlagt i Modum utenfor Drammen. Her ble ekspertisen både til bygging av fabrikken og til produksjon av glass hentet fra Tyskland. Senere også fra England. Disse glassarbeiderenene tok med kjente glassformer hjemmefra og videreførte på Nøstetangen. Senere oppstår også noen former som en sammensmeltning av tyske og engelske tradisjoner. Glassmassen er ofte i liten grad perfekte, både hva gjelder farge og små usmeltede sandpartikler, noe som gjør at samlere i ettertid finner objektene spesielle og sjelfulle. Glassgjenstander fra Nøstetangen er blitt samlerobjekter og til dels investeringsobjekter i ettertid. Noen sier de er verdens dyreste glass.
Prisrekord ble satt med Hermitagepokalen som ble kjøpt tilbake fra Danmark for kr 2 mill. for
få år siden.

Nøstetangen fikk monopol på all glassproduksjon i Danmark-Norge. Hoffet i København, adelsfamiliene og rike kjøpmenn var de største kundene. Men også vanlige folk kunne kjøpe glass, men gjerne enklere former. Ca 1777 ble produksjonen flyttet over til Hurdal Glassverk på grunn av lettere tilgang til trevirke til fyring av smelteovnene. Den samme produksjonen ble videreført her med de samme arbeidere. Stilarten på Nøstetangen er i hovedsak rokokko, mens formene på Hurdal glir over i louizese og senere empireform. I 1803 blir monopolet for glassproduksjon i Norge avviklet og vi får etter hvert større konkurranse med importert glass.
I 1809 flyttes igjen produksjonen til Gjøvik Glassverk som var et mindre verk som i stor grad bare dekket deler av norsk etterspørsel, særlig Østlandsområdet. Dette ble nedlagt i 1843.