Norske bondeantikviteter - vår gamle folkekunst
Av Gro Grorud
----------------------------------------------------------
Tilbakeblikk
---------------
Byene her i landet hadde til utpå 1700-tallet lovfestet enerett på all handel med utlandet, og til all laugsbeskyttet og profesjonell håndverksdrift. Dette var en bremse for bygdehåndverkeren, men med laugsvesenets opphelvelse i 1749 kunne snekkeren også arbeide på bygdene. Handelen mellom by og land økte og bondestanden fikk etterhvert større politisk og økonomisk innflytelse.
Med økonomiske oppgangstider utover på 1700-tallet ble den mørke årestuen avløst av nye hustyper med peis og ovn, innredningen fikk en annen form og små vinduer slapp dagslyset inn. Den velstående bonden ville også vise status og fikk tak, vegger og innredning dekorert slik han hadde sett hos de kondisjonerte. Dette førte til at dyktige treskjærere og rosemalere reiste rundt på bygdene og mye vakkert ble skapt - en fantastisk periode innen vår gamle folkekunst.
Hva er rosemaling?
-----------------------
Med rosemaling menes dekorativ bygdemaling. Det var ikke bare ranker og stiliserte blomster, men også figurer, dyremotiv, fruktbarhets- og vernesymboler, bibelske figurmotiv og landskap, for å nevne noen.
Når og hvordan startet det?
--------------------------------
Det var middelalderens kirkekunst som ga opphav og impulser til vår rike dekorasjonsmaling.
Våre første bygdemalere hentet sin inspirasjon i laugsmalernes arbeider i kirker og saler fra 1600-tallet. Motivene fant de ikke bare i kirkenes dekorasjoner men i kobberstikk, tapeter, billedbibler, lakkmalerier og kineserier. Rosemalingen hadde sin rikeste blomstringstid fra slutten av 1700-tallet til ca. 1850. Lokale malere rundt om i bygdene utviklet sin stil - og de frodigste rosemalerdistriktene ble Telemark, Hallingdal og Valdres.
Hva er treskurd?
-------------------
Norsk treskurd har røtter tilbake til vikingtiden og stavkirkeskurden vår er enestående i verden.
Vi skiller mellom karveskurd og flatskurd.
Karveskurd
--------------
De enkle karvesnittene blir ofte satt sammen til større geometriske figurer. Sirkelen kalles "olavsrose" . Karveskurden finner vi særlig i Setesdalen.
Flatskurd
-----------
Her var motivet ranker, stengler og blad. Flatskurd ble mye brukt i kirkekunsten, som dekor på altertavler og prekestoler. Barokken regnes som den rikeste perioden i norsk treskjærerkunst, og akantusmotivet ble et dominerende innslag fra begynnelsen av 1700-tallet. Akantusen blomstrer ikke bare i kirkekunsten, vi finner den også på møbler, inventar og finere bruksgjenstander, særlig fra Gudbrandsdalen.
Så kom rokokkoen og vi finner en blanding av akantus- og rokokkoelement i treskurden.
På slutten av 1800-tallet ble dragestilen toneangivende både i interiørkunst og smågjenstander.
Nasjonalromantikk og turister
---------------------------------------------
Fra midten på 1800-tallet vokste de nasjonale strømningene her i landet seg stadig sterkere.
Nasjonalromantiske malere og andre kunstnere dro rundt på bygdene og studerte hus, innbo, drakter, redskap og livsform. Maleren J.C. Dahl startet arbeidet med å redde vår gamle folkekunst, og Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring fortsatte hans arbeide.
Utenlandske turister, særlig engelske, kom for å se det skjulte og urørte Norge. Turisthoteller reiste seg med dragehoder og vakre løvsagsarbeider. Turisttrafikken satt også fart i antikvitetshandelen - og særlig populært var norske drikkekar, brudekroner og draktsølv. Mye av dette har heldigvis blitt kjøpt tilbake av norske samlere.
Museer og samlere
----------------------
Interessen for bygdekunsten våknet for alvor når våre museer ble etablert på slutten av 1800-tallet. Kong Oscar 11s samling av eldre, norske trehus, er grunnstammen i verdens første friluftsmuseum, Norsk Folkemuseum.
Anders Sandvik og Gert Heiberg hører også hjemme i norsk museumshistorien.
Anders Sandvig og Maihaugen
De Heibergske samlinger
Lokale bygdetun
Nye moter "Stoler efter aller nyeste Facon udi engelsk smag"
------------
Den gamle bondestuen hadde hatt sin helt bestemte innredning i generasjon etter generasjon - med langkrakker, langbord, hjørneskap, framskap og seng.
Men utover på 1800-tallet gjennomgår bygde-Norge store forandringer, og fremvekst i industri og pengehusholdning fører til omlegging i livsstil og tenkemåte. Med industrialismens gjennombrudd og stilforvirringen på 1880-tallet, hadde rosemaling gått av mote på bygdene. Bonden vil også følge med i tiden - og de harde sittebenkene byttes ut med springfjær og plysj og slektens rosemalte framskap blir overmalt. Sink og plast kom på markedet og butter, koller og trau ble stående på stabburet og tørke inn.
Mye ble brent eller kastet - men heldigvis ble mye gitt til museer eller private samlinger slik at det ble tatt vare på for etterslekten.
Det er utgitt mange, flotte bøker om vår gamle folkekunst, her er noen:
- "Norske antikviteter fra bygd og by" Bernhard Rostad og Stephan Tschudi-Madsen
- "Vår gamle folkekunst" Kristian Kildal
- "Rosemaling i Telemark" Øystein Vesaas
- "Vår gamle bondekultur" Kristofer Visted, Hilmar Stigum
- Nils Ellingsgard har skrevet flere bøker om norsk rosemaling.
- Huitfeldt Forlag har utgitt flere, små bøker om forskjellige emner
- Det Norske Samlaget har utgitt en serie som heter "Norsk Kulturarv".
Medlemmer av NKAF som forhandler norske bondeantikviteter: