Sølv

Av Inge Solheim

Sølv har alltid vært samleobjekter. Dette blanke, hvite og lett formbare metallet, har i alle tider vært høyt skattet.

Da rent sølv er veldig bløtt,og lett blir deformert, blir det blandet med et hardere metall. Oftest er det kobber som blandes inn i sølvet. For å holde kontroll på at blandingen av rent sølv og annet metall står i riktig forhold, kom det tidlig kongelige forordninger om stempling av sølv i Danmark/Norge og ellers ute i Europa.

I året 1441 kom Kong Hans av Danmark/Norge med sin lov om sølvstempling.

På 1500-tallet ble det av Hanseatiske gullsmeder dannet et Gullsmedlaug i Bergen. Deres varer ble stemplet med våpenskjold som frem til 1558 populært ble kalt "Den kronede klippfisk".

Sølvet ble brukt både til mynter og bearbeide gjenstander. Myntenes sølvverdi var i utgangspunktet angitt i mynten. Bearbeidede gjenstander hadde, med sin vekt i sølv, sin økonomiske verdi. Derfor ser vi ofte på dansk/norske antikke gjenstander dets vekt innrisset/innprikket i bunn på korpus. Dette gjelder gjenstander som veier 5 lod og mer. Et lod sølv er 14,62 gram, så da hadde eieren full oversikt over gjenstandens økonomiske verdi. For at ikke gullsmedene skulle svindle sine kunder med for lavt innhold av rent sølv, ble det klare regler for stempling og kontroll. Mye antikt norsk sølv har bare mesterstempel, eller er ikke stemplet i det hele tatt. Enkelte gjenstander har mesterstempel, bystempel, årsstempel, månedsstempel samt guardein stempel (sølvkontrollørens stempel).

Disse gjenstandene kalles for "Fullstemplede".

Frem til 1891 var vanligste stempel for sølv her i Norge; 13 ½ Lod (tilsvarende 828 tusendedeler rent sølv). Men det finnes også norske sølvgjenstander merket med 12 Lod og 12 ½ Lod. Alt norsk sølv fra etter 1891 er stemplet med 830 S eller 925 S (Sterling sølv).

Nordmenn har i alle år vært svært opptatt av sitt sølv. Det være seg store brett, boller og skåler, kaffe og te-sett og selvfølgelig sitt sølvbestikk. Alt brukt til familienes store høytider og festlige anledninger. Norge er det land i værden hvor flest famlilier eier et bestikk i sølv.

Det er viktig å merke seg at alle land har ulikt regelverk for stempling av sølv.

Eksempler på norske arbeider i sølv gjennom 500 år:

  • Renessance, ca. 1550 -1650
  • Barokk, ca. 1650 - 1720
  • Regence, ca. 1720 -1750
  • Rokokko, ca. 1750 - 1775
  • Louis Seize, ca. 1775 - 1805
  • Empire, ca. 1805 - 1830
  • Biedermeier, ca. 1830 - 1850
  • Nygotikk, ca. 1835 - 1860
  • Nyrokokko, ca. 1840 - 1890
  • Nyrenessanse, ca. 1870 - 1900
  • Nybarokk, ca.
  • Art Nouveau, ca. 1880 - 1910
  • Dragestil, ca. 1880 - 1910
  • Art Deco, ca. 1925 -
  • Romantisk nyorientering ca. 1910 - 1920
  • Nyklassisisme ca. 1920 - 1930
  • Funksjonalisme ca. 1925 - 1940

Noen ulike dekorteknikker som brukes til sølv:

  • Gravering

Ved gravering blir deler av sølvet fjernet/skåret ut med et skarpt jern i et presist mønster.

Det blir ingen merker etter graveringen på gjenstandenen bakside.

  • Siselering

Ved siselering er mønsteret preget inn i godset. Dette slik at man kan se at sølvet kommer ut i en forhøyning på baksiden.

  • Driving

Dekoren er drevet ut fra baksiden eller innsiden av gjenstanden. Dette slik at mønsterert står i relieff mot den øvrige dekoren.

  • Punsling

Ved punsling brukes en liten hammer med småprikket eller småstreket overflate og slåes mot en punsel. Dette for å skape en spesiell effekt på sølvets overflate.

  • Støp

Støpte dekorelementer i sølv. Dette kan være lange border, formede ben og hanker, ulike dekorelementer og lokk-jekker. Dette loddes på, eller sammen, på gjenstandens korpus.

  • Guillochering

Et maskingravert, ofte meget intrikat mønster, som kan brukes under speilemalje, eller som et mønster på sølvets overflate.

  • Filigransteknikk

Dette er gullsmedarbeider i vridd, bøyet og flettet sølvtråd. Alt bygget opp til arbeider som

skrin, kurver, lysestaker og dekorgjenstander som skip og figurer. Her i landet kjenner vi best til arbeider i filigransteknikk, brukt til å smykke våre folkedrakter og bunader.

  • Forgylling

Den gamle måten var å forgylle sølv med gull. Her rørte man ut gullstøv i kvikksølv som deretter ble påført gjenstanden. Denne ble varmet opp slik at kvikksølvet fordampet. Dette gullet festet seg godt til sølvet. Denne metoden var meget giftig og er forlengst forbudt. I dag forgyller vi med hjelp av elektrolysebad. Denne forgyllingen sitter ikke så godt og må pusses meget forsiktig.

Ulike emaljetenikker som brukes sammen med sølv:

  • Speilemalje

Kjennetegnes ved sin speilblanke overflate og sin gjennomskinnelighet. Denne emaljen brukes ofte over en guillochert eller håndgravert overflate på sølvet. Etter ca. 1910 har speilemalje vært det vanligeste emaljetenikk hos norske gullsmeder.

  • Maleremalje

Emaljefarger som males på sølvet som et maleri.

  • Gruveemalje

Her graver man ut små fordypninger i sølvet og fyller det med emaljefarger. Her kan det bli et flott spill mellom emaljen og sølvet.

  • Trådemalje

Her lodder man på små celler, ofte med tvunnet sølvstråd i ulike mønstere. Cellene fylles med emalje. Når disse gjenstandene blir brent, trår trådene frem over emaljen og emaljen ligger nede i cellene.

Viktige offentlige norske museer med sølvsamlinger:

Viktig litteratur om norsk sølv:

Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år. Østlandet,Agder,Rogaland
Jorunn Fossberg og Sigrid Wegge Tandberg. Damm. 2003

Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania
Henrik Grevenor og Thor Kielland
Kristiania Gullsmedlag. 1923

Bergens Gullsmedkunst fra Laugstiden
Thv. Krohn-Hansen og Robert Kloster
Gullsmedlauget i Bergen og Vestlandske Kunstindustrimuseum. 1957

...med en sølvskje i munnen
Bergens gullsmedkunst 1840-1940
Trond Indahl
Fagbokforlaget. 2001

Trondhjems Gullsmedkunst 1550-1850
Thv. Krohn-Hansen
Universitetsforlaget. 1963

Gullsmedkunst i Drammen 1660-820
Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl
Drammen Sparebank - Drammen Museum. 1974

Norsk emalje. Kunsthåndverk i verdenstoppen
Jan-Lauritz Opstad
Huitfeldt Forlag. 1994

Arvesølvet. Norsk sølv i tusen år
Jorunn Fossberg og Widar Halèn
Orfeus. 1997

Norske drikkekanner i sølv 1580-1830
Per Terje Norheim
Damm. 2006

Norske sølvbegre. Gullsmedkunst fra 10550-1850.
Per Terje Norheim
Teknologisk forlag. 1997

100 norske sølvskjeer.1580-1780.Typer-dekor-Symbolikk
Hans Johan Storesund
Antik 7. 1993

Medlemmer av NKAF hvor du kan få kjøpt antikkt sølv:

Forretninger:

Kaare Berntsen AS
Munkedamsveien 62 (Ved Tjuvholmen)
0270 Oslo
Telefon 22 99 10 10
www.kaareberntsen.com

Auksjonsfirma;

Blomqvist Kunsthandel AS
Tordenskiolds gate 5
0160 Oslo
Telefon 22 70 87 70
www.blomqvist.no

Johan Albert Mohn AS
Domkirkegt 7/9
5017 Bergen
Telefon 55 31 13 73
www.mohn-auksjon.no